søn 14 sept 2008
Magasinet har i dag en meget omfattende artikkel om forholdene barn og unge må arbeide under på opphugger verftene i bangladesh. Ikke en plass i artikkelen er det nevnt hva som er alternativet til disse barna, og deres familier, om verftene må legge ned, men det er en annen historie. Norge, norske media og det norske folk legger gang på gang norske normer til grunne når de dømmer, eller fordømmer, andre land grunnet det systemet de har. Men, er nå norge engang så hellig i denne diskusjonen.
Hrafa fra bangladesh
Hver morgen klokka 0400 må gutten stå opp for å komme seg ned til verftet han jobber på, slik at han kan ta fatt på sine daglige rutiner på arbeidsplassen. Aller helst ville 14 åringen ha gått på skolen, men ettersom han har en syk mor og to små søsken som fremdeles går på skolen må både han og far hver dag jobbe på skipsopphugger verftet på stranden. Forholdene er ikke bra, det er dårlig med sikkerhet og nesten ikke noe som verner arbeiderne fra kjemikalier og andre farlige ting de ånder inn. Likevel sier Hrafa at han heller velger dette enn å se på at familien sulter og må bo på gata. Om de mister huset sitt vil moren mest sannsynlig bli så dårig at hun vil dø, men slik det er i dag kan familien ta vare på hverandre, pluss at hans to småsøsken også har en mulighet til utdanning.
Per Steinar fra Otta
Per Steinar er også 14 år. Han kommer fra otta, går på skole og bruker stort sett fritiden slik han selv vil. Noe av det han liker aller mest er å være med i det lokale skolekorpset, hvor han spiller trompet. To ganger i året må korpset ha loddslag, hvor inntektene vil gå til å lønne dirigent, styre, og å kjøpe inn nødvendig utstyr. Forrige uke kom Per Steinar hjem med 100 lodd fra korpset som han måtte selge. Hvert lodd er pålydende 20.- Per Steiner spør mor og far om han virkelig må gjøre dette, for det er jo langt mellom naboene her hvor de bor, og han har jo kjøpt trompeten sin selv av penger han har spart i tre år. Jo, sier far, om du ikke selger dem må vi jo kjøpe loddene selv, og 2000 kroner er masse penger, og mange uker uten lommepenger. Per Steinar trasker rundt i regnet nesten en hel uke for å få solgt alle loddene, og når han er ferdig med salget havner han dagen etter på sykehuset med kraftig lungebetenelse.
Hvem var det så som hevdet at man ikke har barnearbeid i norge….noen..
Artiklen sponset av : Røde Kors Fadder
Likte du denne artiklen og vil sponse en kopp kaffe på meg? Sier på forhånd tusen takk!
Sammenligningen din er kanskje noe søkt, men poenget i innledningen din er veldig gyldig: Hva er alternativet?
Barnearbeid praktiseres i veldig mange land, og for mange barn er det snakk om liv eller død, jobb eller sult. Vi trenger ikke like det, men verden er ikke som det idylliske lykkelandet vi nordmenn har vokst opp i. Vi kan alle være enige i at barn ikke bør jobbe, men løsningen er ikke alltid like enkel. Vi kan velge å boikotte, men resultatet er at barna og deres familier mister sin eneste inntekt. Klart vi skal prøve å påvirke, men som artikkelen sier tar det tid. Og, bombe, det er ikke sånn at staten i Bangladesh kommer inn med barnetrygd og andre fine goder om Hrafa velger å slutte i jobben.
Konklusjon: Mer virkelighetskontakt nordmenn. Slutt å tro at “det er jo bare å..” Verden er jævlig og det kommer den til å fortsette å være en god stund.