1. Svare frekt tilbake. man kan også vente til neste gang anledningen byr seg og si noe slemt og frekt da!! innen et kvarters tid.(selv om det er vanskelig, ikke alle som har det i kjeften). Men endel mobbere tror jeg bare går og venter på å bli satt på plass, så når man ikke svarer bare fortsetter det.

2. Mobb tilbake. sleng dritt til de som plager deg! gjerne sjokkerende, ondskapsfulle ting som er skikkelig sårende. Feks Hvorfor ser du så jævlig stygg ut da? Jeg vet ikke om jeg hadde orket å leve hvis jeg så så jævlig ut som deg. og så le onskapsfull hekselatter. vis at du har moro av det!!

Ps jeg har tidligere blitt mobbet selv, men har sett og lært av venninner senere.
Man må tydeligvis sette seg i respekt mot disse taperne, å ta igjen er det eneste som funker.

At det går ann ved å ignorere og smile å bli kvitt mobbingen, stemmer sikkert men da er det nok et mindre alvorlig tilfelle.

For de av oss som har opplevd mobbing fra en/flere jævelunger over lengre tid finner man nok ut at slike metoder ikke hjelper mot folk som mener alvor.

Etter å ha blitt mobbet nesten hele barneskolen har ihvertfall jeg lært meg følgende sannheter om den norske “fellesskolen”:

- Barneskolen er en lekeplass hvor det eneste som teller er å lære seg grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, IKT osv.
så lenge man følger med i pensum kan man gjøre omtrent det som passer en.
OG DA MENER JEG HVA SOM HELST!

- En konsekvens av at dine handlinger får mindre konsekvenser på langsikt
(man er jo under kriminell lavalder).
så vil evt. hevnaksjoner ikke få store konsekvensene. Dette på tross av at de involverer ekstrem hetsing på nettet o.l
eller voldelige motangrep.

For å si det enkelt: OM MAN VIRKELIG ØNSKER Å BANKE EN OG ANNEN JÆVEL som etter gjentatte samtaler med lærer/rektor IKKE sjerper seg; GJØR DET FØR DU FYLLER 15år!!!

Jeg valgte den fredelige veien og byttet skole, men som enkelte andre også har påpekt, så løser ikke dette nødvendigvis problemene; Det bare utsetter dem.

For de av dem som hevder at det bare gjelder å overgå mobberne akademisk, så vil jeg nok si at det sikkert fungerte i deres tilfelle, MEN jeg kan av egen erfaring si at det ikke hjelper mot notoriske gutter.
Selvom det virker som en dramatisk løsning vil det i noen uløslige tilfeller være den beste for den som blir mobbet. Spesielt dersom mobberen opptrer alene og har ikke en gjeng i ryggen.

Så om det er noen litt nerdete gutter der ute som har prøvd det meste for å få mobberne til å slutte, prøv dette;

GI DEM DET DE FORTJENER; NEMLIG EN REAL OMGANG!!!

Om man derimot gjør som meg selv å bytter skole og gjør ting på den snille måten vil man alltid være nødt til å bli bøllet med. Det er først når man viser at man ikke er å kødde med at man får fred etter mine erfaringer.

Om man ikke får fred så vil man i det minste fått vist at man ikke bør bli køddet med og at man slipper i all evighet å gremmes over at man ikke hevnet seg flere år etter.

For å missbruke Obamas nobeltale;
“Noen ganger er krig nødvendig for å skape fred”….

Det samme prinsippet gjelder noen ganger også her.
Selvfølgelig bør man prøve fredlige løsninger først, men dersom man prøver alt:

Lærerene bryr seg egentlig ikke og har kun en jobb åtte-fire for å få betalt fra staten.
De som kaller seg “Dine venner” har det gøy med deg på fritiden, men gir egentlig faen i dine mobbeproblemer/ignorerer dem.
Foreldrene dine reagerer med sorg og sinne men når ikke frem…
Det ene skoleåret etter det andre går sin gang og alt er det samme….

JA DA ER DET PÅ TIDE Å GI EN SISTE ADVARSEL TIL DINE OMGIVELSER!
Si rett ut til læreren din at;
Dersom de jævelungene ikke slutter å plage deg så går du til rektor med problemet ditt og sier din ærlige mening om dette udugelige læreren.
OG HVIS IKKE DET HJELPER; så si til rektor at du vil finne din egen løsning på problemet om ikke skolen kan finne en passende løsning.

OG DERSOM IKKE DISSE TRUSSLENE HJELPER SÅ SLÅ TIL NESTEGANG DE ER ETTER DEG!!! (bokstavelig talt).
Bare husk å vise hvem som er sjefen, eller som IBSEN sa det:
“Gjør det fullt og helt, IKKE stykkevis og delt.”

om det ikke alt er gjort så tror jeg det eneste andre som kan til en hvis grad virke er at en av dine foreldre snakker med foreldrene til den som mobber.
EVT. at de som mobber blir flyttet til en annen skole/klasse.

Naturligvis vil dette slå noe tilbake på deg selv, MEN den som mobber vil nok samtidig få et lite helvete hjemme og kan derfor være verdt det.

Om noen har noen (konstruktive) kommentarer så kom gjerne med dem..

Gutt 18 år.

tosk..

Da jeg forrige helg var på 10 års reunion for ungdomskolen. Var det deilig å kunne si min utdannelse, vise min velholdte kropp mens mobberne satt der som alenemødre med en til tre barn med forskjellige menn. Og de jobber for luselønn eller er trygdet.

Kanskje smålig av meg, men det var deilig å kunne smile til de igjen

1. Skaff 5 boller (mat) og en tyggis pakke..

2. Tygg på 1-2 tyggiser og legg dem inne i bollene,

3. gå bort til en kammerat og frist ham så han vill ha en, (sørg for at ikke du eter den med tyggis på)

4. gi ham en bolle med tyggisen inne i.

5. ha det morro med og se på at han driter seg ut

Men man er ikke en sladrehank hvis man sier fra om at man blir mobbet til en man stoler på. Og denne personen man stoler på bør være en som er eldre enn seg, men som ikke gjør ting værre.

Jeg har selv blitt mobbet i lengre perioder, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre… Jeg var en sinnatagg… Jeg ble psykisk mobbet som regelt… Og det var helt jævlig, jeg ble sint, og tok “hevn”… Men da ble det tusen ganger morsommere for den som mobbet meg…
Verste tida var på barneskolen… Men det ble bedre på ungdomskolen, for da var vi eldre… Og mer viten… Men det var fortsatt noen episoder der… Men etterhvert som de som mobbet meg fikk vite at jeg gikk på Taekwondo, så la de ikke en finger på meg(litt komisk)… De så en styrke, istedet for en svakhet… Jeg ble også kalt “Karate-Kid”… Og jeg syntes det bare var artig…
I dag er jeg 17 år, og går Barne- Og Undomsarbeider faget (VG2)… Jeg blir ikke mobbet, jeg er ofte for meg selv, for jeg er enda usikker på om hva som skjer hvis jeg gjør “det og det”… Men det begynner å komme seg…

Selv om livet kan være et helvette noen ganger, så blir det bedre… Man må ikke gi opp…

- Ta ikke hevn. Ignorer